Læreren min sa idag at folk kan si "jeg har så vondt i armen, jeg har så vondt i hodet." Men smerten av å miste sin mor kan ikke sammenlignes med noen annen smerte. Du stenger deg selv ute, du bor under dine egne fire vegger. Du må selv lære deg og vokse opp, ta vare på deg selv og legge smerten til side. Og dem som sier " jeg hater mamma" må heller sette pris på at de har en mamma som kan være med dems side. ta vare på dem, beskytte, varme, snakke, le, lage minner, gi råd og kjærlighet. For ingen smerte kan sammenlignes, ingen andre enn de som har mistet en av sine foreldre vet hvordan den smerten er. Folk kan si så mye men de vet ingenting. Derfor er det så godt å ha en lærer og en av mine nærmeste som har mistet akkurat den samme personen.