mandag 17. september 2012
Læreren min sa idag at folk kan si "jeg har så vondt i armen, jeg har så vondt i hodet." Men smerten av å miste sin mor kan ikke sammenlignes med noen annen smerte. Du stenger deg selv ute, du bor under dine egne fire vegger. Du må selv lære deg og vokse opp, ta vare på deg selv og legge smerten til side. Og dem som sier " jeg hater mamma" må heller sette pris på at de har en mamma som kan være med dems side. ta vare på dem, beskytte, varme, snakke, le, lage minner, gi råd og kjærlighet. For ingen smerte kan sammenlignes, ingen andre enn de som har mistet en av sine foreldre vet hvordan den smerten er. Folk kan si så mye men de vet ingenting. Derfor er det så godt å ha en lærer og en av mine nærmeste som har mistet akkurat den samme personen.
fredag 14. september 2012
onsdag 5. september 2012
tenkte på deg i natt. det gjorde så vondt, så vondt at puten ble våt. var å besøkte sykehuset der alt det vonde skjedde. hadde så mange minner når vi kjørte oppover veien. redselen for hver gang vi var på vei opp, klumpen i magen og tårene i øynene. det som var, jeg hadde akkurat det samme. 8 år senere og jeg hadde akkurat den samme følelsen. lukten av cellegift når vi kom inn i avdelingen for kreftpasienter. skulle ønske jeg kunne huske den varme gode lykten du pleide å ha, men cellegift overvinner det hele. det var så vondt å se slike mennesker igjen, for det minte meg så om hvordan du hadde det. hvor vondt det var for deg, og hvor svak du var. jeg beundrer deg.
Abonner på:
Innlegg (Atom)

