jeg er redd for så mye. redd for ting som er sett fra mine øyne, som sitter langt langt inne. noe som stikker bak ribbebeina når en tenker på det. jeg er tilome redd for å dele det for andre. liker ikke lengre å snakke om mine følelser, mine indre følelser. er redd. er redd for dette bildet. det viser så mye. hat, kjærlighet, savn, vennskap, barndom. jeg var redd når jeg tok det, var redd for å ta bilde av mitt eget barndomshjem. hammerveien 10b. jeg er redd for hvilket liv jeg hadde levd om jeg fortsatt hadde bodd der, eller om jeg fortsatt hadde bodd på søm. jeg er redd for hva mamma ville tenkt om meg den dag i dag, og jeg er tilome redd for hva min far tenker om meg. jeg er redd for å ikke lykkes på skolen. men mest av alt er jeg redd for de månedene som kommer forran meg. hvem vill være mine venner, hvem vil være min kjæreste, har jeg det fint, har jeg det vondt. jeg er redd for hva han tenker, tenker han i det hele tatt. jeg er redd for å ikke være god i noe, å ikke lykkes. jeg vil være flink, veldig flink.